I mai når vi mistet Kvikk skulle vi ALDRI ha hund igjen. Men når den verste sorgen hadde lagt seg, kjente vi at vi liker livet MED hund bedre enn livet UTEN hund.
Vi begynte da å følge med på Finn.no, og tenkte vel at det kunne ta lang tid før det dukket opp en som var aktuell. Vi var enige om at vi ikke ville ha valp og alt arbeidet det innebærer. Mye heller en voksen omplasseringshund, Kvikk var også det og vi var veldig heldige med han, så hvorfor ikke? Dessuten liker vi tanken på å kunne gi en hund som trenger det et nytt og godt hjem.
Plutselig en dag dukket denne sjarmøren opp, han er blanding av Boston Terrier og Pomchi ( pomeranian/chihuaha) og perfekt størrelse, enkel og grei å ta med seg i båten. Han var kommet tilbake til oppdretter siden det ikke fungerte med eier. Hun holder til på Brandal som ikke er så langt fra oss, ca 1.5 time inkludert ei ferge.
Vi avtalte at vi skulle komme å se på han en tirsdag kveld, for å se om kjemien mellom oss stemte og kanskje ta han med oss hjem. Eventuelt bare møte han og så hente han på et senere tidspunkt. Vel, kjemien stemte veldig bra, det virket som han likte oss godt og vi ble umiddelbart sjarmert, så han ble med oss hjem samme kveld.
Vi var enige med Stine som er oppdretter at dette er på prøve, vi måtte jo være sikk på at han trivdes hos oss og taklet båtlivet ikke minst. Han var litt stresset de første dagene men fant seg fort til rette.
Den helga tok vi han med ned i båten og der så han ut til å like seg godt, startet motorene uten at han reagerte nevneverdig på det. Dette lovet godt.
I skrivende stund er vi på Høsferie i båten og det går kjempe bra. Han ser ut til slå seg til ro, selv om det var litt skummelt når vi gikk fort. Men han blir ikke sjøsyk og roet seg når han fikk sitte sammen med meg.
Så nå har vi gitt beskjed til oppdretter om at vi gjerne vil overta han, vi er glade i han allerede,og gleder oss til mange fine opplevelser sammen med han.
