Høsttur til Urke.

Torsdag 30 September flyttet vi ombord i båten slik at vi kunne dra rett på tur etter jobb på fredag.

Vi synest dette forlenger båthelgen og det blir mye mindre stress den dagen vi skal dra.

Det ble en nydelig kveld i hjemmehavn..
Det var fantastisk å våkne til synet av denne himmelen på fredag.

Det ble en fin tur inn til Urke på fredag med fint vær i begynnelse men det ble en del regn etterhvert.

Vi fikk en del regn på slutten av turen.

Det var god plass i havna denne kvelden, det lå bare en seilbåt der da vi kom.

Vi fikk en fin plass rett ved Urke Fjordsauna.

Det ble en fin fredagskveld ombord, vi gikk tidlig til køys for vi ville starte tidlig på fjellturen på lørdag, planen var å gå på fjellet «Saksa».

Lørdag var vi tidlig oppe og klare for en fjelltur i nydelig høstvær.

Saksa er en del av Sunnmørsalpene og er 1073 m.o.h. Når vi starter turen fra havna får vi gå alle høydemeterene.

Parkeringsplassen der stien starter er rett ved den lokale daglivare butikken og den er godt skiltet.

Første del av turen går på en skogsti før man starter på oppstigningen til Bentebu, denne delen er ganske bratt.

Etter Bentebu flater stien ut et stykke før den igjen stiger litt brattere oppover i terrenget mot foten av selve toppen.

Herfra går stien svært bratt oppover steinura. I noen av partiene oppover er det sherpatrapper, men for det meste går stien i steinur og steinete sti.

Vi nærmer oss toppen av Saksa.

Stien er ikke luftig eller krevende men det er et lite parti hvor det er lagt ut kjetting til hjelp, denne kan man fint klare seg uten.

Hallgeir og Basse forserer området med kjetting, her måtte Basse få litt hjelp.

Vi har drømt om å gå på Saksa i flere år, og har vært godt på vei flere ganger, men Hallgeir er plaget med et kne og har derfor ikke klart det, men i dag gikk det bra og det var en fantastisk flott tur.

Utsikten fra toppen er spektakulær og virkelig verdt å slite litt for.

En helt fantastisk utsikt fra Saksa.

Det var en ganske kald vind på toppen så vi startet turen ned igjen raskt. Siden stien er såpass bratt, ble vi veldig slitne i beina på vei ned, det var derfor godt å ta en liten stopp på Bentebu, den flotte gapahuken de har laget her på Urke.

Jeg nyter utsikten fra Bentebu.

Når vi kom ned igjen i havna bestemte vi oss for å leie Urke Fjordsauna, dette er et nytt tilbud siden sist vi var her inne.

Man leier den for 2 timer og 40 minutt, de 40 minuttene er beregnet til å fyre opp, noe man gjør selv.

Hallgeir har fått fyr på ovnen, dette skal bli deilig.
Det var godt å kjøle seg ned av og til.
Jeg nyter utsiketn og en kald cider.

Det ble godt og varmt i saunaen og vi måtte ut å dyppe oss i sjøen, det var utrolig deilig med sauna etter den flotte fjellturen.

Vi avsluttet lørdaksvelden med en god flaske rød vin.

Søndag våknet vi til regn og skal snart begi oss på hjemvei, dette var ei herlig helg og vår første tur til Urke denne sesongen. Det var litt synd at kaihuset ikke var åpent, vi håper det har tenkt å forsette driften der fremover, det er trist om dette tilbudet forsvinner..

Langhelg til Trandal og Trandal Blues 😎

Tirsdag 29 juni tok vi turen til Trandal om ettermiddagen, Hallgeir er fortsatt sykemeldt og jeg tok ut 3 dager med ferie, slik at vi skulle være sikre på få en fin plass i havna. Og i tillegg planla vi å få oss en fjelltur til Trandalshatten før Trandal blues festival startet fredag ettermiddag.

På grunn av Corona ble det ikke Trandal blues i fjor, men siden det nå ble lettelse i tiltakene kunne den nok en gang bli arrangert. Denne gangen med bare norske artister og kraftig nedskalert med bare 300 biletter pr.kveld. Det er ganske stor forskjell på publikumsrekorden på 1800 personer!

Det er foreløpig god plass i havna.

Det var mye hyggelige folk på plass i havna allerede når vi kom, men flere av disse skulle dra på torsdag. Vi hadde en rolig kveld siden vi skulle på Trandalshatten dagen etter.

Trandalshatten onsdag 30 juni:

Vi har i flere år snakket om at vi må få tatt turen opp på Trandalshatten, den er 1220 m.o.h men vi bestemte oss for å få skyss oppover i dalen for å forkorte turen noe. Vi var så heldige at en hyggelig båtnabo fra Sykkylven hadde søsteren og svogeren sin boende på Trandal, så han fikk låne bilen deres å kjørte oss opp.

Komforten var så som så, men det var veldig greit å slippe å gå de 40 minuttene det tar før man kan starte på selve fjellturen.

Stien starter i en av svingene på vei opp mot Trandalssætra. Det går flatt innover et lite stykke før stien svinger rett opp mot egga gjennom et bratt og skogkledt terreng.

På vei opp igjennom skogen, det var tørt og fint i stien.

Når man kommer opp på eggen blir det mindre bratt et stykke, der kommer man til et lite tjern. Det er for skittent for oss å drikke av men Basse kunne drikke der, noe som gjorde godt for han på denne varme dagen.

Det er en fin sti bortover eggen og en fantastisk utsikt.
Vi nærmer oss Trandalshatten.

Etter hvert som vi nærmer oss Trandalshatten blir det brattere og brattere, til vi står under stupet av toppen. Da svinger stien til venstre og traverserer under toppen til motsatt side, hvor stien krysser i svært bratt terreng det siste stykket opp mot toppen.

Det er temmelig bratt og mye løsgrus noe jeg ikke liker så godt å gå i.
Her er vi på det siste stykket før toppen.

Ca 15 meter fra toppen er det lagt ut 2 tau, der er det svært luftig og man må ta et stort steg for å komme seg fra det ene tauet til det andre. Man må da lene seg inn mot fjellveggen og det er lite feste å finne. Her kjente jeg at motet sviktet, det ble rett og slett for skummelt for meg, og vi hadde heller ikke klart å få med oss Basse opp dit. Hallgeir kom seg opp det første tauet men tok ikke sjangsen på tau nummer 2 pga at han fortsatt har nedsatt kraft i den ene armen etter nakkeoperasjonen.

Det var veldig tungt å gå ned igjen siden det er så bratt. Vi var veldig slitne i beina når vi kom ned til veien der Daniel kom å hentet oss.

Her er Hallgeir på vei ned igjen i det første tauet.
Vi er uansett godt fornøyde med å ha kommet oss så langt, en flott tur med en helt fantastisk utsikt.

Konklusjonen vår er at denne turen ikke passer for folk med høydeskrekk siden det er en del luftige partier. Men turen frem til foten av toppen vil nok passe for de fleste og man har en fantastisk utsikt også herifra.

Etter turen spiste vi middag på Christian Gaard, med kald drikke til og nydelig sjokoladekake til dessert.

Det smakte fanastisk med en kald cider i varmen.
Inngangen til Christian Gaard.

Torsdag 1 juli: Kom Monica og Bjørn for å bo ombord med oss. Merete, Trygve, Hilde, Roar, Kristin og Bent Hugo kom også om ettermiddagen. De var fordelt på to båter og fikk havneplass like i nærheten av oss.

Jeg måtte vaske litt før gjestene kom.
Der det er hjerterom er det husrom ❤

Det ble en livlig kveld men vi hadde heldigis vett til å legge oss noenlunde tidlig med tanke på at vi har to festivalkvelder foran oss.

Fredag 2 juli: Etter en god frokost bestemte Hallgeir og Bjørn seg for å gå en tur til Trandalssætra mens vi andre valgte å gå ut til Nes. Der hadde vi planer om å gå ned til naustene ved sjøen, men fikk beskjed om at det var privat område, så da måtte vi snu og gikk et stykke tilbake der det står et bord med benk. Her ble det pause med medbrakt musserende vin.

Det var godt å avkjøle seg litt i varmen.
Humøret er på topp.

Fredagskvelden var det festival start klokka 19.00, men siden vi hadde det så gøy ombord i båtene ble vel klokka nærmere 20.00 før vi kom oss dit.

Det kom en god del flere båter på torsdag og fredag men det var langt fra så fullt som det bruker å være under bluesen.

Kveldens artister var:

Anita Nordheim, Blues n`Groove Company.

Løsjakkene m/special guest Bent Patey.

Jørgen Sandvik, Permanene Vacation.

Anita Nordheim, Blues n`Groove Company var veldig flinke og de laget god stemning.
Anita Nordheim, en veldig bra vokalist.
Stemningen ble ikke mindre når det var Løsjakkene sin tur.
Frank Willy Utgård er helt rå på gitar.
Chris tok også turen inn på fredagskvelden med bobil.
En nydelig kveld.

Pga restriksjonene var festivalen slutt klokka 00.00 men da var ikke vi klare til å avslutte festen. Det ble nachspiel ombord i «Fri Flyt» Hilde og Roar sin båt. Det ble allsang og full jubel når Frank Willy fra gruppa Vassendgutane kom en tur ombord. Vi holdt det gående til klokka 03.30 og det ble en kjempemorsom fest.

Lørdag 3 juli: Det var en noe redusert gjeng som våknet til nok en strålende dag, men etter en god frokost kom det seg betraktelig og når vi hadde sittet en stund å svettet i sola, bestemte vi oss for å gå ut på motsatt side av Trandal for å bade. Det er en veldig hyggelig dame som bor og eier der og vi var hjertelig velkommen til å bruke badeplassen hennes.

Det var utrolig deilig å bade, og vannet var ikke spesielt kaldt.

Denne kvelden startet festivalen klokka 18.00 og kveldens artister var:

Løsjakkene varmet opp.

The Norwegian Soulband

Tora

Sunnmøre Baarelag

The Norwegian Soulband med Kim Rune Hagen som vokalist.
Kim Rune Hagen, fantastisk stemme!
Utrolig deilig med festival, sol og sommer.
Tora
Tora – god både på vokal og gitar.

Lørdag kveld tok vi det litt roligere siden vi var slitne etter fredag, så da la vi oss når festivalen var slutt, det var fornuftig med tanke på hjemturen på søndag. Vi hadde noen herlige dager på Trandal som ble avsluttet med en kjempe flott festival sammen med gode venner. Mye latter, sang, prating og god stemning. Og når det hele ble toppet med et fantastisk sommervær så kunne vi ikke bedt om mer.

Pinsehelga 2021.

Fredag 21 mai:

Fredag 21 mai var vi klare for en langhelg i forbindelse med pinsefeiringen, turen gikk til Bud. Dette er et gammelt fiskevær som ligger helt nord i Romsdalen rett før den beryktede Hustadvika. Rett ved gjestehavna ligger resturanten «Bryggjen i Bud», den har vi besøkt flere ganger tidligere. De er mest kjent for sine innholdsrike buffeer og sjømat. Rett overfor resturanten ligger Ergon Kystfort, dette er et krigshistorisk museeum fra andre verdenskrig.

Nærmeste by er Molde, 18 NM fra Bud.

Vi hadde avtalt med Kristin og Bent Hugo som kom med bobil. I stedet for å legge oss i gjestehavna ville vi ligge i småbåthavna nær bobilparkeringen, vi tok da kontakt med en av dem som sitter i styret for småbåtforeningen for å høre om det gikk an å få legge båten der. Det var ingen problem, vi fikk låne hans plass og betalte det samme som de med bobil. 200 kroner døgnet med strøm. Kristin og Bent Hugo parkerte på kaia, hundre meter å gå fra båten.

Det var en del vind på fredag men det gikk greit å komme seg inn i båsen, der lå fortøyningstauene klare. Turen til Bud fra Ellingsøya tar i underkant av 2 timer, vinden var oppe i en nordlig liten kuling med krappe vindbårer etter Lepsøyrevet og til vi kom i ly av Dryna. Vi valgte å gå på innsiden av Dryna på grunn av vinden og gikk nord til Bud via Julsundet.

Det var lettskyetog fint vær så vi satt en stund utenfor bobilen til Kristin og Bent Hugo, men siden det var en del vind ble det fort kaldt når sola forsvant, vi fortsatte da kvelden ombord i Carpe Diem. Det er lenge siden vi har vært sammen med dem så det ble en munter og koselig kveld.

Lørdag 22 mai:

Det var nydelig vær når vi våknet og vi hadde avtalt å gå tur langs Kyststien. Vi gikk fra havna og over hovedveien til parkeringsplassen for Kyststien, deretter fulgte vi skiltene. Dette er den nordligste starten på Kyststien og den går sørover til den ender opp i sentrum av Bud, så fortsetter den i fjøra på innsiden og ender opp i campingplassen som ligger tett ved småbåthavna.

Turen går på en god sti, det er grusvei og noe asfalt. Underveis kommer man til en flott grillhytte og til Ergon Kystfort

En kjempe flott grillhytte.
Inne i grillhytta.
Utsikten fra Ergan kystfort.

Her ser man ned til «Bryggjen i Bud» og gjestehavna.

Vi hadde en flott tur selv om vi ble overrasket av en skikkelig regnbyge underveis og var temmelig gjennomvåte når vi kom tilbake til båten.

Vi var innom butikken og fikk handlet litt. Det er 2 butikker på Bud,en Coop og en Bunnpris som ligger like ved hverandre. Det er en kort vei både fra småbåthavna og gjestehavna.

Om kvelden grillet vi utenfor bobilen, det var fortsatt en del vind men sol og fint vær.

Deilig å grille i sola.

Senere på kvelden gikk vi ombord i Carpe Diem for å se Eurovision Song Contest. Norge deltok i år med artisen Tix og sangen Fallen Angel, det var litt delte meninger i gruppa om hvor bra dette kunne gå.

Jeg hadde god tro, jeg liker både sangen og mannen men dessverre så kom vi bare på en skuffende 18 plass.

Heia Tix!

Det ble en livlig kveld og vi lot ikke det skuffende resultatet ødelegge humøret.

Søndag 23 mai:

Det var fint vær denne dagen også og vi gikk tur til fjellet Gulberget som er på drøye 160 moh. Selv med en beskjeden høyde er det en nydelig utsikt på toppen. Man starter på Kyststien men i stedet for å fortsette mot sjøen så er det etter noen hundre meter skiltet mot Gulberget. Det er litt bratt det første partiet, men så blir det slakt og fint opp mot toppene. Gulberplatået har flere små topper, men vi valgte å gå på de 2 høyeste og ned igjen samme vei.

Veldig fin utsikt.

Dette var en fin tur, opp til hovedtoppen med masta er det ganske bratt et lite stykke, men der er det kjetting til sikring. Vi grillet om ettermiddagen og siden det var mindre vind og fint vær satt vi ute til klokka 01.3o om natta.

Mandag 24 mai:

Etter en sen frokost og en tur på land for å ta avskjed med Kristin og Bent Hugo ryddet vi og pakket sammen for å så ta turen hjem. Det var en del tåke når vi startet men det gikk heldigvis fint og vi hadde en flott tur.

Vi hadde ei kjempe flott pinse i godt selskap, mye latter, gode samtaler og fine turer.

17 mai – Nasjonaldagen.

16 mai:

Søndag 16 mai var det regn og kaldt igjen, så her snur det fort. Vi seilte fra Longva til Lepsøya etter frokost. Vi ville feire 17 mai hos mamma som bor på Lepsøya.

På Lepsøya er det 2 hamner, på Kjerstad og på Lausund. Vi valgte å legge oss på Kjerstad, der koster det 150 kroner døgnet med strøm. Dette er en fin hamn med kort avstand til det meste.

Vi ble hentet i hamna av Palmar, og vi hadde ikke vært hos mamma så lenge før vi bestemte oss for å ta en tur å se på fremgangen med byggingen av Hamnaskjersundbrua, som er en del av Nordøyvegen.

Denne er de nå nesten ferdig med, bare noen meter igjen så kan vi gå over til Lauka, det blir en spesiell opplevelse som vi gleder oss til.

Her står de på å jobber, blide og hyggelige var de, og vi var mer enn velkommen til å komme bort å se.

Å få Lepsøy landfast har det vært snakket om siden jeg var liten og mye lenger enn det, så det er ganske utrolig at det nå endelig er en realitet. Det er nok vanskelig å forstå hvor stort dette er for innbyggerne der ute, å få faslandsforbindelse etter i alle år å ha vært avhengig av ferge eller hurtigbåt.

Vi hadde en veldig fin 16 mai hos mamma med god mat og drikke og sosialt samvær, det var koselig som alltid.

17 mai:

17 mai er nasjonaldagen i Norge, det var da grunnloven ble skrevet i 1814 og dette er en dag vi nordmenn har et sterkt forhold til og markerer med en fridag der vi feirer med å flagge, parade, korpsmusikk og mange pynter seg med bunad. Denne dagen fikk vi strålende sol og det var fantastisk etter en kald og våt 16 mai.

På grunn av Corona restriksjoner kunne vi ikke ha parade som vi normalt har, så da ble det bilkortesje med brannbilen i front. Vi valgte å stå langs veien å vinke til bilene med norske flagg, det var mange biler med så det ble en flott kortesje.

Brannbilen i front av bilkortesjen.
Det var også med elekriske sparkesykler i kortesjen.
Fint pyntede og glade barn.

Det er også vanlig å samles på 17 mai til folkefest, på Lepøya bruker det å være på samfunnshuset der det er underholdning og salg av mat og kaker.

I år ble dette digitalt så vi satt i stua hos mamma og så det på TV, det var forskjellige lokale innslag, loddsalg og konkurranser.

Hurra for 17 mai.
Bordet er ferdig pyntet og vi er klar for middag.

Etter at sendingen var ferdig klokka 18.00 var det på tide for oss å komme oss hjem. Det er bare en kort tur til hjemmehamn, den ble veldig fin i nydelig vær.

Da er vi på vei hjem, vi er veldig fornøyde etter ei fin helg og en flott feiring av nasjonaldagen.
På plass i hjemmehavn.

«Skulen.»

Fredag 15 mai våknet vi til fint vær og deilig temperatur. Vi hadde planlagt før vi dro hit at vi skulle på fjelltur denne dagen, og da var det Skulen, fjellet på Longva som er 492 m.o.h som var målet.

Det er flere stier opp på fjellet, men vi valgte å gå stien fra Kvernhuselva på Longva som starter ved dagligvare butikken 1,3 km fra hamna. Vi fulgte stien til toppen av elva, der er det skiltet til Skulen og Stølshaugane. Begge stiene ender på toppen, men vi valgte å gå stien mot Stølshaugane. Dette er en fin sti i et myrlendt terreng som kan være vått, men denne dagen var det tørt og fint. Det er god utsikt hele veien opp til Skulen.

Det er greit skiltet ved butikken.
Det er lett å finne veien siden det er så godt skiltet.

Vi hadde fin utsikt ned mot hamna og båten.
Vi hadde en liten drikkepause på Stølshaugane.
Toppen av fjellet.
Her er vi nesten oppe.
Utsikten er upåklagelig.
Det var folksomt på toppen rundt hytta.

Det er ei veldig flott hytte på toppen av Skulen som heter Skulebua, her inne fra har man panoramautsikt i alle himmelretninger. Og en ser ut i havhorisonten og fjellrekkene på fastlandet. Det henger bilder av alle de meste kjente fjelltoppene innen synsvidde, og det er ikke få.

Inne i hytta er det også benker og griller man kan benytte.

Hallgeir studerer et av de flotte bildene inne i hytta.
Det var veldig varmt denne dagen så Basse var glad for at det stod et kar med vann på toppen.
Her ser vi Fjørtofta i bakgrunnen.
Det er stupbratt ned fra kanten av toppen.
Det har vært mye fint vær men kaldt denne våren, så når vi endelig fikk en dag med varme var det bare helt fantastisk. Det er så deilig å kunne gå på tur i shorts og T-skjorte.
Her har vi begynt på nedturen.

Vi valgte å gå ned igjen på Rogne som er ca. 2 km fra hamna. Det var litt brattere denne veien og litt våtere, men veldig fint. Når vi kom ned så var det deilig å få gå et stykke på flat vei etter å ha gått så mye i terreng.

Det er et parti som er ganske bratt og med mye løsgrus, men det er ikke så langt.
Det var en overflod av blomster på veien, her er kusymre.
Og hvitveis.
Det var veldig idyllisk å gå i gjennom skogen.

Dette var en kjempe fin tur som vi gjerne tar igjen, det er ganske bratt i starten men så får man et langt parti som er slakt og fint før det blir litt brattere igjen på slutten. Denne turen vil vi absoutt anbefale.

Det var utrolig deilig å få av seg skoene og legge beina høyt når vi kom ned igjen til båten, Basse syntes også det var godt å få slappe av da.
Men Basse var ikke mer sliten enn at han hold utkikk og passet på hva som foregikk utenfor båten.

Vi hadde en flott ettermiddag og kveld i båten med soling på akterdekk og grilling, en helt topp dag.

Tur til Longva.

Forberedelser:

Kristi Himmelfartsdag, 13 mai, brukte vi på å forberede båten til tur i helga. Jeg fikk vasket skikkelig ned tak, vegger og inne i alle skap. Jeg behandlet også flatene med Jo-Ni som jeg har skrevet om tidligere, den gir en flott glans i treverket.

Lugaren er nedvasket og nytt sengetøy er tatt på, blir godt å legge seg i kveld.

Jeg var på Princess og shoppet forleden dag og der hadde de 50% på alt av krepp sengetøy. Jeg fant et sommerlig og fint et som jeg syntes passet godt ombord.

Hallgeir fikk polert ferdig den andre siden av overbygget samt bak på hekken og på dekk, så nå er båten klar for sesongen.

Jeg var på jobb på fredag, så etter at vi var ferdig med forberedelsene på torsdag overnattet vi ombord og jeg dro på jobb fra Ellingsøya. Når jeg var ferdig på jobb satte vi kursen for Longva.

«Longva:«

Longva ligger nord for Haramsøya og har broforbindelse dit. Fra Ålesund er det 12,5 nautiske mil til havna på Longva.

I dag er det ikke fastlandsforbindelse, man må ta ferge, hurtigbåt eller egen båt, men Longva er en del av Nordøyvegen:

Nordøyvegen er et veisamband under bygging som vil gi fastlandsforbindelse til Nordøyene i Ålesund kommune (tidligere Haram og Sandøy kommune) ytterst i Møre og Romsdal.

Oppstart av byggingen var i 2019.[2] Det planlegges ferdig i 2022. ( opplysninger hentet fra Wikipedia. )

Flere namn er i bruk på denne øya – Flemsøy, Skuløy og Longva.

Navnet Flemsøy kommer fra en gård som het Flem.

Skuløy har sitt opphav fra fjellet på øya som heter Skulen.

Longva består av bygdene Flem, Longva, Rogne og Nogva.

Under en bitter navnestrid på 1920-tallet kranglet de to sidene på øya om postadressen skulle være Flemsøy eller Skuløy. Stemmelister og underskriftskampanje splitta øyfolket i to.

Språkforskerne Didrik Arup Seip, Gustav Indrebø og Magnus Olsen konkluderte alle med at begge navna var gamle. Til slutt ble kompromisset Longva foreslått og postadressen ble Longva. ( opplysninger hentet fra NRK)

Øya har et «omfang» på 14,3 km2 og et innbyggertall på 500 pr. 1. januar 2016. 

Vi seilte fra Ellingsøya i sakte fart og fint vær. Da vi nærmet oss Lepsøyrevet fikk vi frisk bris fra nord, så da valgte vi å øke farten og kjørte i marsjfart til Longva.

Det er flott i havna her.

Vi fortøyde på Longva småbåtlag gjestehavn, her er det ei solid betongbrygge med god tilgang til strøm og vann. Det koster 100 kroner uten strøm og 15o kroner med strøm pr. døgn. Det er 1,3 km til butikken, en fin liten gå tur fra havna. Det er også gjestehavn på Flem.

Vi koste oss med reker og tilbehør og siden det er 17 mai på mandag så måtte vi pynte litt med norske flagg, det er jo tross alt nasjonaldagen vår.

Festmåltid med reker.

Vi fikk en fantastisk solnegang om kvelden.

Påsketur til Trandal. 🐥🐣

På Skjærtorsdag tok vi turen til Trandal, de hadde i utgangspunktet mange planer for påsken med både DJ og trubadur på Christian Gaard, men på grunn av de nye restriksjonene så de seg nødt til å holde stengt.

Det var veldig synd at de mistet enda en påske der inne, så vi får virkelig håpe at verden er mer tilbake til det normale til sommeren. Slik at vi igjen kan nyte Trandalen på sitt beste med god service, fantastisk personale og masse glade gjester.

Nå var vi der helt alene første dagen, men det kom et par båter til etterhvert.

Det er søsknene Daniel og Lenita Storeide som i dag har tatt over ansvaret for Christian Gaard Bygdetun. De har store planer og mener at Trandal er Paradis på jord.

Sammen med resten av storfamilien driver de Christian Gaard som ble bygd opp og gjort viden kjent av faren Frank Storeide.

Frank så på dette som sitt livsverk men gikk dessverre bort av kreft i 2010.

For fem år siden var det 7 innbyggere på Trandal nå er det oppe i 16 hvor 6 er barn. Daniel har ansvaret for all transport til lege, barnehage og skole i Hjørundfjorden, han har i tillegg mange skyssbåtoppdrag.

For å komme til Trandal må du ha båt eller ta ferge, det er ingen veiforbindelse. Dette er vel nettopp noe av det som gjør plassen så unik. Atmosfæren her er helt spesiell, man føler at skuldrene senker seg med en gang man går i land her.

Vi kom som sagt inn på Skjærtorsdag og var bare en liten tur på land for å lufte Basse og strekke på beina, det var surt og kaldt ute. Påskeværet var ikke mye å skryte av, men vi koste oss i båten om kvelden med krim på tv og reker.

Det var regn og kaldt ute, men heldigvis varmt og godt inne.
Det er viktig å ha med ei god krimbok, denne anbefales virkelig.

Langfredag gikk vi en tur ut til Nes, det regnet heldigvis ikke men temperaturen var ikke mye å skryte av.

Det blir godt å komme ombord igjen etter turen.
Basse nyter båtlivet.

Det første som møter båtfolket når en legger til kai på Trandal er molosteinen med inskripsjonen: «Reist til ære for dei som bygde landet – reist til mishag for dei som prøver å rive ned. «

Veldig rart å se Christian Gaard så forlatt, normalt i påsken er det et yrende liv her.
Scena og dansegulvet, her har vi hatt mye moro og vært med på mange både blues og country festivaler.

Planen vår var å være her til mandag men når vi sjekket værmeldingen på lørdag meldte de både kuling, storm og store mengder med regn, så da bestemte vi oss for å dra hjem. Vi gleder oss stort til mange flere flotte opplevelser her på denne fantastiske plassen.

Før vi dro hjem gikk vi en liten tur ut til den ene enden av Trandal.

Vi hadde en fin tur hjem, Basse koser seg på fanget til Hallgeir.

Palmehelg i Ålesund.

På lørdag var det ganske fint vær, så da bestemte vi oss for å ta en tur til Ålesund. Jeg skal jobbe til og med onsdag neste uke, så vi får ikke startet på påsketuren riktig enda. 🐤🐣

Det var lite båter i Ålesund denne helga, litt flere inne i selve Brosundet. Her ser man godt fjellstua og trappene i bakgrunnen.

Når vi kom til Ålesund bestemte vi oss for å gå en tur med en gang siden det skulle bli regn senere på dagen. Turen gikk nok en gang opp trappene til Fjellstua og ned igjen i Vannspringdalen. Dette er en fin liten runde, og om man holder et høyt tempo opp trappene så får man opp pulsen også.

Litt av de 418 trappetrinnene.
Det er kjempe flott utsikt fra byrampen.
Ålesund.
Vi gikk en sti ned igjen som vi ikke har gått før, litt gjengrodd enkelte steder men det var fint å gå der.

Ålesund er i dag den byen i Norge som har den mest konsentrerte bebyggelsen av hus i Jugendstil.

Natten til 23. januar 1904 raste en forferdelig brann gjennom Ålesund, og i løpet av 16 timer brant 850 hus ned til grunnen, og 10.000 mennesker sto husløse igjen.

Etter Bybrannen sto det kun 230 hus igjen i Ålesund by, men etter en formidabel innsats fra lokalbefolkningen, tilreisende fra fjern og nær, og andre støttespillere var det meste av bykjernen gjenreist allerede i 1907.

De arkitektene som deltok i gjenoppbyggingen var unge, norske, og inspirerte av både nasjonalromantiske impulser så vel som datidens moderne byggestil i Europa; Jugendstilen.
Bygningene er preget av tårn, spir og fantasifulle og fargerike ornamenter, og Ålesund er i dag viden kjent for sin unike arkitektur og har en særegen plass i norsk og internasjonal arkitekturhistorie.

Det er mange flotte detaljer å se på husene i byen.

Dessverre så blir det nok en begrenset påske på grunn av Covid-19. Etter å hatt lite smitte veldig lenge steg tallene ganske så kraftig og da ble det nedstengning og forbud mot servering av alkohol på resturanter og barer. Så med andre ord var det ikke så mye som skjedde i Ålesund i helga.

Det var lite folk å se i gågata.

Men vi må gjøre det beste ut av det og koser oss som alltid i båten . Det har vært lite båtliv så langt med oss i år, så nå var det veldig godt å være ombord igjen.

Pricilla, den hvite høna, har vært med oss på påsketur de siste 3 årene. I år syntes jeg det var på tide at hun fikk seg ei venninne. Så nå er Ursula også på plass.
Det er koselig å pynte litt til påske.

Vi fikk hyggelig besøk av Hanne, søskenbarnet mitt, hun holdt oss med selskap om kvelden og koste seg med tapas sammen med oss.

Basse var overbegeistret over å få besøk av Hanne.

På søndag gikk vi en liten tur i sentrum og ut på Molja før vi satte kursen hjem. Vi passet på å fylle diesel sånn at alt er klart til påsketur.

Brosundet.
Sildekona.
Da er vi på vei hjem, nå gleder vi oss til påsketur.

Høst i Ålesund.

I helga bestemte vi oss for å ta oss en tur til Ålesund, som nevnt tidligere er dette bare 20 minutt fra hjemmehavn og et veldig greit mål nå når dagene begynner å bli korte.

Hallgeir sluttet på jobb to timer før på fredag, så han dro hjem å hentet Basse og tok båten til byen. Da var det bare for meg å komme rett ombord etter jobb, deilig. Frister lite å kjøre båten i mørket, Ellingsøyfjorden er full av teiner, og noen av blåsene er veldig vanskelig å se, så det er absolutt å foretrekke å kjøre når det er dagslys.

Det er godt med plass i Ålesund nå.
Basse begynner å bli litt rufsete, så han skal til frisør i November, det blir nok bra.

Hadde en koselig kveld i båten, med god mat. Det var litt urolig om kvelden, med en del båttrafikk og bølger men det stilnet om natta heldigvis, så vi sov godt.

Roen har senket seg.

Lørdag gikk vi oss en fin tur opp trappene til Fjellstua og ned igjen i Vannspringdalen, det er en fin liten rundtur der du får opp pulsen på vei opp. Høsten er jo nå på hell men fortsatt er det fantastiske farger ute, det er en fryd for øyet å være ute nå og jeg kjenner at jeg gruer meg til trærne står nakne igjen.

Bladene klamrer seg fast enn så lenge.
Fargeprakt.
Jeg synes byen vår er fantastisk vakker, ekstra fin når vi ser den ovenifra.
Utsikt mot Fjellstua fra Vannspringdalen.
Siste stykket ned mot sentrum.
Gikk forbi en hage med nydelige roser. Det er ganske utrolig at rosene står så fint 1 November.
Det var jo Halloween i går og når jeg kom over denne artige figuren på Kiwi, ja så klarte jeg ikke å gå forbi, jeg måtte bare ha den.

Når vi kom ned igjen hadde Sylvi og Bengt også kommet til byen med båt, det var hyggelig med sosialt samvær .

Kveldsstemning.

Om kvelden skulle egentlig Hallgeir og jeg ut å spise med to vennepar, men så måtte en fra hvert av parene teste seg for Corona og gå i karantene, så da ble det middag for to i stedet. Det er en rar og skremmende tid nå, og desverre øker smittetallene igjen. Vi er glade for at vi bor her vi bor, der smitten er relativt lav sammenlignet med andre steder, men ekkelt er det likevel. Får virkelig håpe at en vaksine er klar snart.

Vi spiste på Real American Steakhouse igjen, det er blitt favorittplassen vår når det gjelder burger, for ikke å snakke om søtpotetfriesen deres som er den beste vi har smakt. Rent og trivelig er der også, og man ser at de tar smittevert på alvor.

Deilig å kose seg med god vin før maten og nyte flammene fra peisen.
Fantastisk mat, vi ble stappmette.
Hallgeir koser seg med kaffe og cognak.
Fint pyntet i Ålesund nå, en påminnelse om at jula ikke er langt unna.

Etter maten gikk vi ned igjen i båten å så «Stjernekamp». En fantastisk finale med to kjempeflinke finalister. Begge fortjente virkelig plassen sin. Men jubelen stod ekstra i taket når Knut Marius vant, vi har heiet på han hele veien. Han er helt RÅ og gåsehuden stod flere ganger, for en vokalist!

For en prestasjon! Gratulere til Knut Marius, vel fortjent. Rått!

Sylvi og Bengt kom bort til oss å så siste del av finalen, etterpå tok vi oss en tur på Milk sammen med dem. Milk er en bar som ligger oppe på kaia rett ved der vi ligger med båt. Veldig koselig lokale, hyggelig betjening og super gode drinker. Prisene er temmelig stive men sånn er det nå en gang å gå ut i Norge. Her tar de også smittevern på alvor, så selv som det var fullt vel alle bordene følte vi oss godt ivaretatt. Akkurat den regelen med at bestilling, servering og betaling foregår ved bordene liker jeg godt, kunne godt tenke meg at det fortsatte også etter Corona. Veldig behagelig å slippe å stå i kø ved baren.

Sylvi og jeg koser oss med noe godt i glasset. Smakte Moscow Mule for føste gang, veldig godt.
Bare måtte avslutte med en Strawberry Daiquerry, nam….

Søndag slappet vi av i båten, og en tidligere kollega av Hallgeir gikk tilfeldivis forbi og så at vi lå der så han kom innom. Det var hyggelig, lenge siden de hadde sett hverandre.

Vi dro fra byen ca 14.30, grei tur hjem i lett regn.

Siden det var Hallowenn i helga vil jeg dele dette diktet med dere, var noen som hadde lagt det ut på Facebook og jeg syntes det var så fint. Allehelgensnatt er jo tross alt en tid for å minnes de kjære vi har mistet.

Bildet kan inneholde: stearinlys, tekst som sier 'Det a savna Det er eit privilegium a kjenna savn. Vondt, ja og tungt. Men det fortel om ein naerleik som var. Allehelgensdag Om varme, lys og latter. Det a savna er den andre sida av det a ha fátt. A ikkje kjenna savn, ville vera a aldri ha elska. Bente Bratlund Maeland'

Vi har desverre vært plaget av veldig mye spam her inne på siden, så til slutt så vi oss nødt til å stenge for kommentarer. Det er jempe synd for det er jo så hyggelig med koselige tilbakemeldinger. Men kommenter gjerne på Facebooksiden vår i stedet, det blir vi veldig glade for.

Trandalen 18-20 September.

Denne helga var det tid for en tur til flotte Trandal igjen, konsert med Vassendgutane på lørdag, har gledet oss lenge.

Forberedelsene begynte på onsdag, da var vi nede i båten å fikk vaska og ordna både utvending og innvendig.

Klar for ny tur, krysser fingrene for at værer blir like bra som i kveld, har vært mye regn i det siste.
Ble en utrolig fin kveld, helt nydelig i havna.

Vi valgte å flytte ned i båten torsdagskvelden, gjør ofte det for da slipper vi stresset på fredag og helga føles på en måte lenger. Deilig å få handla inn og få alt på plass på torsdag. Kjekt å være i båten igjen, har ikke vært på tur siden ferien så nå var båtlysta igjen stor. ?

Liker jo best sommeren, men må jo innrømme at det er koselig om kveldene nå om høsten.

Denne gangen ba vi med oss Ann-Kristin og Bjørn og vi møttes i havna etter jobb fredag. Fikk en fin tur innover i varierende vær, heldigvis stille og fint på sjøen. Var kommet noen båter men langt i fra fullt. Denne helga hadde de også klare regler på at det var kun de som hadde biletter til konserten enten fredag eller lørdag som fikk lov å komme med båt.

Hallgeir og Bjørn, god stemning på vei innover. ?

Chris og Helge kom noen timer etter oss, de hadde med seg Jill og Bård. Ble en liten fest på fredagskvelden, men gikk ganske rolig for seg og vi avsluttet tidlig, alle hadde lyst å være i form til konserten lørdag.

Lørdag våknet vi til strålende vær, herlig. ? Var faktisk så fint at det gikk an å sitte oppe på flybridge. Etter hvert gikk vi en hel gjeng opp på Christian Gaard og fikk noen timer i sola på verandaen der, fantastisk å være så heldige med været.

Mannfolka tar frokostoppvasken – det kan jeg like ?
Ikke så fullt i havna denne helga.
Høy kosefaktor.
Trandalsreia.
Jill og Chris.
Ann-Kristin og jeg.
Søteste Tira, hunden til Chris.

Etter en bedre middag var vi klare for en festlig aften, ble forspill ombord med oss, temmelig høy stemning etterhvert. Konserten begynte klokka 22.00 og sluttet klokka 24.00, er jo ikke lov å ha åpent lenger pga Corona restriksjoner, var også bare lov med 200 personer så det var uvanlig god plass, fordelen var jo at det ble god plass på dansegulvet. Alt foregikk også ute av de samme grunnene, hovedhuset var stengt om kvelden. Vassendgutane vet å dra opp stemninga og det er bra dansemusikk. Ble en kjempe artig kveld som vi heldigvis hadde vett til å avslutte etter konserten.

Damene klare for en livlig kveld.
Jeg og Jill tar en bursdagsskål, jeg hadde bursdag på tirsdag og hun på onsdag så det måtte jo feires. ?
Vassendgutane leverte skikkelig – de kan å lage stemning.

Søndag våknet vi til regn og tåke, så etter en god frokost var det bare å sette kursen hjemover. Ei kjempe sosial og artig helg i lag med mange trivelige folk.

Forlater Christian Gaard og Trandal for denne gang.