Slinningsbålet.

Det er alltid mye båter til stede fra fjern og nær for å se på bålet.

Lørdag 26 juni tok vi med oss Ida, den mellomste datteren til Hallgeir og hennes samboer Janne, på båttur for å se på Slinningsbålet.

Janne, Basse og Ida.

Slinningsbålet har lange tradisjoner og i 2016 kom det med i Guinnes Rekordbok, det var da 47,396 meter høyt og verdens høyeste bål.

Årets bål var på ca 38 meter. 15-20 ungdommer i alderen 12-19 år har stått på fra 1 mai for å bygge det. De har holdt på fra klokka 6 om morgenen til klokka 12 på natta.

Båltenningen foregår alltid lørdag etter Sankt Hans ( 23 juni ), og det er et fantastisk syn når bålet er i full fyr. I fjor og i år hadde de i tillegg et spektakulært fyrverkeri, som startet rett etter at bålet ble tent, ca klokka 21.00

En flott solnedgang fikk vi også med oss.
En nydelig kveld.
Vi hadde oss en avstikker til Mauseidvågen for å hente Alice, venninnen til Ida.

Da er bålet nesten nedbrent.

Sveising av snap davit

Sist høst var vi i Midsund i høstferien, og på grunn av sterk fallvind i havna ble gummibåten presset mot bryggen slik at ene snap-davit festet knakk i ene sveisen. Vi måtte surre fast gummibåten på den siden med ett tau, og selv om det har fungert så har den hengt for lavt mot vannet på den siden. Det har ikke vært helt enkelt å heise den ned og opp igjen heller.

Denne sveisen brakk rett av og hele beslaget ble bendet over mot ene siden.

Jeg hadde tenkt å få noen til å sveise den med TIG sveis men det var ikke så lett å få til på kort varsel. Etter å ha diskutert problemet med en av mine brødre som er ekspert på metallarbeid, så tok jeg besluttningen om å sveise den med MMA beregnet for rustfritt stål. Men først måtte den demonteres.

Innerst i lagerrommet under akterdekket kan man slå ned bakveggen og det gir tilgang til hekken på båten. Det er trangt og lavt under taket.
Innsiden av hekken hvor beslaget er festet med gjennomgående bolter med skive og låsemutter på innsiden.

Siden det er låsemutter på innsiden og gjennomgående bolter var jeg forberedt på at vi måtte være to personer for å få beslaget demontert, en til å holde fast boltene på utsiden og en til å skru fra innsiden, men på grunn av at boltene satt ganske fast i skroget, gikk det fint alene.

Boltene satt såpass fast at jeg fint kunne skru av mutter fra innsiden.

Etter at beslaget var demontert tok jeg det hjem og begynte oppretting og sliping slik at det ble klart til å sveise. Jeg brukte en liten gass blåselampe til å varme opp metallet slik at det ble lett å bøye det på plass. Deretter slipte jeg en skråkant på anleggsflatene så det det plass til en god sveisefuge.

Rettet opp og klar til sveising.
Sveiset ferdig, men litt sliping og pussing gjenstår før den er helt ferdig. Sveisen holder nok mer enn den originale tenker jeg.

Monteringen ble gjort på samme måte som demontering, boltene satt så godt fast at det var ingen problem med å få mutter skrudd på igjen. Etter montering syrebeiset jeg sveisen og området jeg hadde slipt for å unngå at det begynner å ruste. Jeg lot det være på til dagen etter og skylte det av med rikelig mender vann.

Beslaget montert og klar til bruk.
Endelig henger gummibåten rett igjen! Det ble nødvendig med litt vasking og stell av den så den blir ren og fin.

Konklusjonen blir vel at har du tilgang til sveiseapparat så kan det være en mulighet til å fikse rustfri detaljer med det om det ikke er altfor synlig området. Jeg er iallefall fornøyd med reperasjonen!

Pinsehelga 2021.

Fredag 21 mai:

Fredag 21 mai var vi klare for en langhelg i forbindelse med pinsefeiringen, turen gikk til Bud. Dette er et gammelt fiskevær som ligger helt nord i Romsdalen rett før den beryktede Hustadvika. Rett ved gjestehavna ligger resturanten «Bryggjen i Bud», den har vi besøkt flere ganger tidligere. De er mest kjent for sine innholdsrike buffeer og sjømat. Rett overfor resturanten ligger Ergon Kystfort, dette er et krigshistorisk museeum fra andre verdenskrig.

Nærmeste by er Molde, 18 NM fra Bud.

Vi hadde avtalt med Kristin og Bent Hugo som kom med bobil. I stedet for å legge oss i gjestehavna ville vi ligge i småbåthavna nær bobilparkeringen, vi tok da kontakt med en av dem som sitter i styret for småbåtforeningen for å høre om det gikk an å få legge båten der. Det var ingen problem, vi fikk låne hans plass og betalte det samme som de med bobil. 200 kroner døgnet med strøm. Kristin og Bent Hugo parkerte på kaia, hundre meter å gå fra båten.

Det var en del vind på fredag men det gikk greit å komme seg inn i båsen, der lå fortøyningstauene klare. Turen til Bud fra Ellingsøya tar i underkant av 2 timer, vinden var oppe i en nordlig liten kuling med krappe vindbårer etter Lepsøyrevet og til vi kom i ly av Dryna. Vi valgte å gå på innsiden av Dryna på grunn av vinden og gikk nord til Bud via Julsundet.

Det var lettskyetog fint vær så vi satt en stund utenfor bobilen til Kristin og Bent Hugo, men siden det var en del vind ble det fort kaldt når sola forsvant, vi fortsatte da kvelden ombord i Carpe Diem. Det er lenge siden vi har vært sammen med dem så det ble en munter og koselig kveld.

Lørdag 22 mai:

Det var nydelig vær når vi våknet og vi hadde avtalt å gå tur langs Kyststien. Vi gikk fra havna og over hovedveien til parkeringsplassen for Kyststien, deretter fulgte vi skiltene. Dette er den nordligste starten på Kyststien og den går sørover til den ender opp i sentrum av Bud, så fortsetter den i fjøra på innsiden og ender opp i campingplassen som ligger tett ved småbåthavna.

Turen går på en god sti, det er grusvei og noe asfalt. Underveis kommer man til en flott grillhytte og til Ergon Kystfort

En kjempe flott grillhytte.
Inne i grillhytta.
Utsikten fra Ergan kystfort.

Her ser man ned til «Bryggjen i Bud» og gjestehavna.

Vi hadde en flott tur selv om vi ble overrasket av en skikkelig regnbyge underveis og var temmelig gjennomvåte når vi kom tilbake til båten.

Vi var innom butikken og fikk handlet litt. Det er 2 butikker på Bud,en Coop og en Bunnpris som ligger like ved hverandre. Det er en kort vei både fra småbåthavna og gjestehavna.

Om kvelden grillet vi utenfor bobilen, det var fortsatt en del vind men sol og fint vær.

Deilig å grille i sola.

Senere på kvelden gikk vi ombord i Carpe Diem for å se Eurovision Song Contest. Norge deltok i år med artisen Tix og sangen Fallen Angel, det var litt delte meninger i gruppa om hvor bra dette kunne gå.

Jeg hadde god tro, jeg liker både sangen og mannen men dessverre så kom vi bare på en skuffende 18 plass.

Heia Tix!

Det ble en livlig kveld og vi lot ikke det skuffende resultatet ødelegge humøret.

Søndag 23 mai:

Det var fint vær denne dagen også og vi gikk tur til fjellet Gulberget som er på drøye 160 moh. Selv med en beskjeden høyde er det en nydelig utsikt på toppen. Man starter på Kyststien men i stedet for å fortsette mot sjøen så er det etter noen hundre meter skiltet mot Gulberget. Det er litt bratt det første partiet, men så blir det slakt og fint opp mot toppene. Gulberplatået har flere små topper, men vi valgte å gå på de 2 høyeste og ned igjen samme vei.

Veldig fin utsikt.

Dette var en fin tur, opp til hovedtoppen med masta er det ganske bratt et lite stykke, men der er det kjetting til sikring. Vi grillet om ettermiddagen og siden det var mindre vind og fint vær satt vi ute til klokka 01.3o om natta.

Mandag 24 mai:

Etter en sen frokost og en tur på land for å ta avskjed med Kristin og Bent Hugo ryddet vi og pakket sammen for å så ta turen hjem. Det var en del tåke når vi startet men det gikk heldigvis fint og vi hadde en flott tur.

Vi hadde ei kjempe flott pinse i godt selskap, mye latter, gode samtaler og fine turer.